Snøproduksjon forklart
De viktigste ingrediensene for å lage snø er vann og luft under høyt trykk – i store mengder. Noen tror vi tilsetter kjemikalier. Det gjør vi ikke.
Det finnes hovedsakelig to typer snøkanoner:
• Viftekanoner (lavtrykk) – disse kan være fastmontert eller mobile og flyttes rundt i anlegget med tråkkemaskiner.
• Lansekanoner (høytrykk) – lange lanser på 6–10 meter som er permanent installert langs løypene.
Felles for begge typer er at vann under høyt trykk presses gjennom flere dyser som forstøver vannet. I noen av dysene blandes vannet med trykkluft for å starte fryseprosessen. For at snø skal dannes, må den effektive temperaturen være under -2,5 °C. Jo høyere luftfuktighet, desto kaldere må det være for å produsere snø.
Optimale forhold
De beste forholdene for snøproduksjon er rundt -10 °C og klarvær, som vanligvis gir tørr luft. Mengden snø som produseres avhenger av temperaturen. Derfor vil mengden snø variere betydelig, selv om kanonene går for fullt – alt etter hvor mange effektive kuldegrader vi har. De største viftekanonene kan produsere opptil 100 m³ snø i timen under optimale forhold, mens de under marginale temperaturer kan produsere bare 5–10 m³ per time.
I de fleste større løyper er snøkanonene fastmontert langs sidene. I de største anleggene styres disse av et sentralt kontrollsystem som kan produsere snø automatisk når temperaturforholdene tillater det. Dette gjør snøproduksjonen mer effektiv og gir jevnere snøkvalitet, selv når temperaturen varierer gjennom dagen. I de senere årene har mange skisentre blitt oppgradert med automatiserte systemer, og store investeringer er gjort for å sikre gode sesonger selv med varierende værforhold.
Vannkapasitet
Vannet som brukes til snøproduksjon hentes fra elver, magasiner eller naturlige vannkilder som er regulert for dette formålet. Kaldt fjellvann er ideelt for snøproduksjon, spesielt på høsten når temperaturen faller. Når et anlegg som for eksempel Kvitfjell går for fullt, kan det produseres opptil 2000 kubikkmeter snø i timen. Vi sier at vi “låner” vannet fra naturen – det renner tilbake når snøen smelter.
Noen lurer på hvorfor ikke alle kanoner brukes samtidig når det er kaldt nok. Årsaken er ofte at vannforbruket per kanon blir så høyt at pumpestasjonene ikke har kapasitet til å forsyne mer enn for eksempel 50 % av kanonene om gangen.
Teknologi
Utviklingen innen snøproduksjonsteknologi har vært enorm de siste årene. Moderne systemer gir helt nye muligheter. Mange skisentre har nå fullt automatiserte systemer, der pumpestasjoner og snøkanoner er koblet til et sentralt kontrollsystem. Snøleggerne har full oversikt og kan styre produksjonen digitalt uten å være fysisk til stede i bakken.
Dette gjør det enklere å tilpasse produksjonen til værforholdene og anleggets produksjonsplan. Snøkvaliteten blir bedre, og vann og energi utnyttes optimalt.
Selve snøkanonen har blitt en avansert produksjonsenhet. Vannmengde, dysejustering, retning på snøleggingen og automatiske temperaturtilpasninger styres elektronisk. Nye snøkanoner bruker dessuten betydelig mindre energi enn eldre modeller – noen typer har redusert energiforbruket med opptil 60–70 %.
Snøproduksjon drives av fornybar energi, nemlig elektrisitet. Ved å ta i bruk ny teknologi kan energiforbruket kuttes drastisk. Flere skisentre har også installert avanserte målesystemer i tråkkemaskinene sine. Disse måler snødybden kontinuerlig under kjøring, slik at man får full oversikt over snøbasen og kan fordele snøen jevnt i bakken. Når dette systemet kobles til snøproduksjonen, kan behovet for kunstsnø reduseres med opptil 30 %, uten at det går ut over kvaliteten på skiforholdene.
Ferdsel i anlegget
Når skisentre produserer snø, er det spesielt viktig å respektere skilt, sperringer og advarsler i området. Under snøen ligger slanger med svært høyt trykk, og ferdsel i anlegget under produksjon kan være livsfarlig. Selv om det kan friste å ake eller stå på ski etter stengetid, må vi av sikkerhetsgrunner be alle om å vente til vi er ferdige med å preparere løypene. Dette gjelder både under snøproduksjon og når tråkkemaskinene er ute for å jevne og pakke snøen.
Vi håper denne informasjonen var nyttig.
Takk for interessen og forståelsen – vi gleder oss til å ønske deg velkommen til Gausta!
