Huski er den raske og livsglade hunden der livet er et eventyr som aldri tar slutt.
Til tross for at Huski, som navnet tilsier, er en Siberian Husky, så er hun ikke en
hund som trives i bånd eller fastspent til å løpe i et hundespann.

Derfor stakk hun en natt fra sin jobb som trekkhund hos gullgraverne i Klondyke,
løp om kapp med ulvene, før hun møtte en isbjørn og en hvalross som lærte henne
å seile på et isflak fra Canada til Norge.

Etter mange dager og netter til havs i en liten igloo på isflaket, gled Huski en førsommerkveld inn på sin smeltende farkost inn i en norsk fjord – og kunne hoppe i
land akkurat i det potene gikk gjennom isen. Huski sto et øyeblikk på en steinlagt
strand og så bølgene vaske bort isflak og igloen. Nå kunne det nye livet begynne.

Nysgjerrig og ivrig løp Huski over fjell, daler og Hardangervidda og stoppet ikke før
hun kom til Telemark, der villreinen Sondre lærte henne å stå på ski.

Men å stå på ski er ikke lett. Så da Huski skulle gjøre som Sondre og hoppe på det
store hoppet, fikk hun et feilskjær og landet hengende opp ned i et stort grantre på
kanten av et stup over Vestfjorddalen.

Det kunne gått riktig ille. Men akkurat da kom det en flygende, trøtt og vimsete
ugle som kræsjlandet inn i det samme grantreet. Uglen, som het Flaks, var veldig
overrasket over å finne en ulv med ski på bena i treet, og det krevdes en god forklaring fra Huski om hvorfor hun hang oppned i et tre og hun måtte også overbevise
Flaks om at hun ikke var en ulv.

Til slutt tok Flaks motet til seg, løftet Huski i nakkeskinnet og fløy henne med rolige
vingeslag hjem til ugleredet på Skipsfjell. Siden den dagen er Flaks og Huski bestevenner. De er et ganske merkelig par, men det er akkurat det som er det fine. Havner en av dem i knipe, får den alltid hjelp av den andre.